Meningsløshetens skygge legger seg over hodet mitt… går på autopilot…. kjenner meg sliten av å leve livet i frykt.
Frykt for det meste, angst, sosial angst, nærhet, besøk i huset, gå på besøk, frykt for natten, frykt for tårene, frykt for å leve.
Noen ganger klarer jeg å gi litt slipp på en del av frykten, så jeg får kjenne små øyeblikk av det å leve.
Noen ganger husker jeg på å gå barbeint i gresset, lukte på blomstene, glede meg over en sommerfugl som flyr forbi, og kontrasten blir desto større når meningsløsheten og likegyldighetens slør dekker øya og tankene mine.
Det meste må planlegges før jeg gjør det, og jeg må alltid vite at jeg har en retrettmulighet. I møte med mennesker og i møte med det konkrete livet — det praktsike. Noen ganger er det å reise på butikken min største utfordring.
Jeg er sterk, som en løvetann, fordi jeg tør å kjenne på mine svakheter og redsler, og innimellom blomstrer jeg opp nesten uten grunn.
Min største frykt er når likegyldighets-følelsen kommer over meg… DET er det mest slitsomme men også det mest befriende å føle ….. inntil frykten for å dø blir sterkere enn likegyldigheten.
Jeg har forsterkende affirmasjoner skrevet på lapper som jeg har hengt over hele huset, men det tar sin tid å erstatte de negative inntrykk og tanker man har fått igjennom tiden til å snu det til det positive.
Tenk positivt sier man.. jada jeg gjør så godt jeg kan, snur verden opp ned og later som om det er helt greit og såkalt normalt for meg å leve i frykten, prøver hele tiden med å finne lærdommen i mine erfaringer, prøver hele tiden å finne det positive i det nagative, men innimellom.. som i dag … så kom fryktens og angstens mørkeste sky innover i hue, og jeg sitter rett opp og ned og skjønner ikke i det hele tatt vitsen med noe som helst.
Så må jeg ut med Leo og da kommer jeg meg ut i naturen, og da får jeg rista litt av meg, også får jeg skrevet noen ord om dette som nå, så da får jeg rista enda litt mer av meg, finner frem perlene eller malingen, ja da kjenner jeg at det er godt å leve tross alt, så da tar jeg meg ett glass vin, slapper av, og i morgen er en ny dag:)
annhelensdesign 
Ann Helen, du er altså en av de veldig få mennesker i verden jeg virkelig ser opp til og beundrer!
Rett og slett fordi du er så sterk og står oppreist selv om du sliter med så veldig mye.
Det er vanskelig for meg å virkelig forstå hva du sliter med. Jeg skjønner jo hva det er, men skjønner det ikke virkelig, om du forstår hva jeg mener…
Det er ingen vits å lekse opp for deg alt du har å leve for, du vet det jo selv. Disse tingene som plager deg er nok ikke slikt man kan snakke bort med fornuft. Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe deg. Men jeg er en god lytter, og min dør er alltid åpen.
Stor klem til deg, kjære venn ❤
Du fine vakre venn, nei fornuft osv er ikke i min bok for å si det sånn… men er utrolig og uendelig glad for at du har døra di åpen for meg altså vakre:) Det er godt når du sier at du ikke forstår, men at du allikevel er her for meg… DET er noe jeg setter umåtelig pris på og jeg kjenner at det er sant.. at du er her om for meg:) Tusen takk og du gjør akkurat det jeg trenger… å vite at du er der for meg og at du vil lytte… om jeg tør å bruke den muligheten kjære vakre venn<3 Og jeg vil aldri glemme at du kom i fjor og feiret min 50 årsdag:) det står som ett stort og varmt minne i meg:)<3
Ja. 50-årsdagen din der på Tangen var jo veldig hyggelig! Og jeg gledet meg virkelig til å endelig treffe deg. Apropos det, så får jeg så mye skryt av den fine perleringen du ga meg. Mange som ser på den og spør hva, hvordan, hvem osv.
Veldig morsomt da å fortelle om deg og alt det fantastiske du lager.
Og kjære deg…om du trenger å ha meg til å lytte eller noe annet, så må du ikke tenke på å» tørre». Jeg har selv fått nyte godt av at en venninne åpnet døra si for meg da jeg trengte det. Ikke vær redd for det! 🙂
Herlighet vennen, jeg har jo ikke blogget eller sett svaret ditt før i dag… uff nå føler jeg meg skikkelig flau altså.) Lover at jeg skal svare kjappere neste gang.. hehe varm klem min kjære venn<3
Herlighet vennen, jeg har jo ikke blogget eller sett svaret ditt før i dag… uff nå føler jeg meg skikkelig flau altså.) Lover at jeg skal svare kjappere neste gang.. hehe varm klem min kjære venn<3
Tusen takk for at du lar oss dele….. Du er tøff og jeg er uendelig glad i deg!!!
Herlighet vennen, jeg har jo ikke blogget eller sett svaret ditt før i dag… uff nå føler jeg meg skikkelig flau altså.) Lover at jeg skal svare kjappere neste gang.. hehe varm klem min kjære venn<3