Meningsløshetens skygge legger seg over hodet mitt… går på autopilot…. kjenner meg sliten av å leve livet i frykt.
Frykt for det meste, angst, sosial angst, nærhet, besøk i huset, gå på besøk, frykt for natten, frykt for tårene, frykt for å leve.
Noen ganger klarer jeg å gi litt slipp på en del av frykten, så jeg får kjenne små øyeblikk av det å leve.
Noen ganger husker jeg på å gå barbeint i gresset, lukte på blomstene, glede meg over en sommerfugl som flyr forbi, og kontrasten blir desto større når meningsløsheten og likegyldighetens slør dekker øya og tankene mine.
Det meste må planlegges før jeg gjør det, og jeg må alltid vite at jeg har en retrettmulighet. I møte med mennesker og i møte med det konkrete livet — det praktsike. Noen ganger er det å reise på butikken min største utfordring.
Jeg er sterk, som en løvetann, fordi jeg tør å kjenne på mine svakheter og redsler, og innimellom blomstrer jeg opp nesten uten grunn.
Min største frykt er når likegyldighets-følelsen kommer over meg… DET er det mest slitsomme men også det mest befriende å føle ….. inntil frykten for å dø blir sterkere enn likegyldigheten.
Jeg har forsterkende affirmasjoner skrevet på lapper som jeg har hengt over hele huset, men det tar sin tid å erstatte de negative inntrykk og tanker man har fått igjennom tiden til å snu det til det positive.
Tenk positivt sier man.. jada jeg gjør så godt jeg kan, snur verden opp ned og later som om det er helt greit og såkalt normalt for meg å leve i frykten, prøver hele tiden med å finne lærdommen i mine erfaringer, prøver hele tiden å finne det positive i det nagative, men innimellom.. som i dag … så kom fryktens og angstens mørkeste sky innover i hue, og jeg sitter rett opp og ned og skjønner ikke i det hele tatt vitsen med noe som helst.
Så må jeg ut med Leo og da kommer jeg meg ut i naturen, og da får jeg rista litt av meg, også får jeg skrevet noen ord om dette som nå, så da får jeg rista enda litt mer av meg, finner frem perlene eller malingen, ja da kjenner jeg at det er godt å leve tross alt, så da tar jeg meg ett glass vin, slapper av, og i morgen er en ny dag:)
annhelensdesign 