Kjære Monica :)

Jeg er uendelig glad i deg min kjære søster, du er en av de veldig få som har fast bopel i hjertet mitt. Jeg elsker deg av hele meg. Vi to er rimelige forskjellige, men grunntanken på livet er ganske likt hos oss:) Jeg tror at jeg aldri vil møte ei mindre fordomsfull enn deg, du er den eneste som kjenner til stort sett alle dumheter og hemmeligheter jeg har … uten å fordømme, du letter ikke på ett øyelokk engang når jeg forteller noe, du kun viser empati og forståelse når jeg trenger det, og litt veiledning når jeg tror det. Men du gjør alt med en kjærlig hånd fordi alt du gjør gjør du fra kjærlighet.

Dette gjør du med alle rundt deg og som mamma er du helt fantastisk!!! Jeg har fulgt din kamp i livet og kan med hjertet på hånda si at er det noen som setter barna sine i hovedfokus ja så er det deg.) Kanskje du skulle skrive bok om hvordan du har til nå klart denne kampen? Når vi var små så var jeg streng mot deg og ba deg ikke bli så ødelagt som meg, og det har du ikke blitt, og det er jeg så takknemlig for:) Du har ivaretatt din selvfølelse, identitet, verdighet og moral uten fordømmelse!

Vi har mye sammen men glemmer aldri i fjor når du hadde fått noen penger tilbake på skatten så sa du bare at nå skulle jeg bli med på ferie, som du betalte… og du kunne så klart heller brukt pengene på deg selv, men så uselvisk er du altså, at det første som slo deg var at jeg skulle være med på ferie:) Og det samme er skjedd i år også, du har allerede betalt for ferien som jeg skal få være med på, men i år  så prøver jeg å spare til lommepenger selv da:) Men det er du som betaler for alle . Dette skaper evigvarende minner, og jeg må jo fremheve dette for hadde det vært sånn at du er rik aller noe så hadde det vært lettere for deg også, men du er også uføretrygdet med tre barn og dere bor på 45 kvm mens vakre du er mest opptatt av at alle skal få gode opplevelser og være sammen…. fantastisk! Dette er det jeg kaller for utkledd engel min kjære søster, du har bare ikke sett vingene dine enda:)

Har tenkt så mye på deg i dag så jeg ville bare gi deg noen gode ord om hvilket utrolig menneske du er for alle rundt deg:)

Jeg kan jo ikke dy meg, så jeg må jo legge ved ett bilde.. hehe:)

Noen tanker i kvelden:)

Når jeg sitter og lager smykker så kan jeg ta meg selv i å finne frem en boks som jeg må sitte og sortere alle perlene, kun for å finne en farge eller en bestemt perle, og det er veldig ofte når jeg sitter og sorterer at ideene kommer, for da trenger jeg ikke å tenke, for jeg skal jo bare plukke frem noen perler… og dermed kommer ideene frem.

Andre ganger blir jeg inspirert av noe på tv, blader osv, og veldig ofte blir jeg inspirert av naturen. Om jeg ser ett krokete tre eller noe annet naturen gjør.. så tar jeg det med meg og får det ut på en eller annen måte, enten ved å skrive litt, perle litt, gråte litt eller smiler/ler høyt:)

I dag når Leo og meg gikk den lange turen vår så gikk jeg en vei jeg ikke har gått før, og det var sol, og komtil en høyde hvor jeg hadde utsikt over hele Oslo og Holmenkollen så smilte jeg for meg selv der jeg gikk, for jeg kjente en utrolig takknemlighet jeg har for mange ting i livet. Jeg kunne ramset opp mange ting, men akkurat i dag vil jeg fremheve at jeg er takknemlig for LIVET.

FORSKJELLER MELLOM MENNESKER ER MYE VIKTIGERE ENN LIKHETER:)

Bilde

 

 

Endelig uføretrygdet (20.2.12)

For 12 år siden når jeg ble som sykest så ble jeg nesten hysterisk bare ved tanken på at jeg ikke skyulle kunne være ute i jobb, mens nå .. som sagt 12 år etter .. da sier jeg ENDELIG !! Det startet med at jeg besvimte på jobben av panikkangst, og at jeg kastet opp på bussholdeplassen når jeg skulle på jobb. Minner fra livet kom usensurert opp i hodet, uten forsvar i meg, men jeg var sta. Jeg VILLE fortsette å kunne jobbe, så jeg var syk ett år, jobbet 7 mnd, ble syk igjen, osv, og det har vært uttallige kurs og arbeidstreningstider og steder. Jeg har også starta eget firma to ganger i forhold til smykkene mine men Nav tildelte meg nye saksbehandlere gang på gang, så jeg visste aldri hvem jeg kunne forholde meg til, og den ene trodde på meg, men den neste ville heller at jeg skulle være sekretær og den tredje ville at jeg skulle gå på kurs for å lære å lage CV …

Ps, Min siste «ordentlige jobb» som dem sier var jeg Husøkonom på Prindsen bo og aktivitets-senter med 16 stk ansatte .

Dette er kortversjonen, for det jeg egentlig tenker i dag er at jeg er i en sorgprosess for tiden. Jeg føler at jeg har kjempet i hele livet mitt, fra jeg var bittelita og bodde på diverse barnehjem og fosterhjem osv… til å komme vekk fra voldelig psykopat .. NAV, Billighetserstatning, ensomhetsfølelsen, at jeg ikke er verdt noe, at jeg egentlig ikke kan noe, NAV, mister noe av det kjæreste jeg hadde,.. NAV og endelig kom midlertidig uføretrygden, og jeg slappet bittelitt av i skuldra.

I denne tiden skrev jeg to ulike søknader, den ene var for å få en erstatning for deBarnevernet ikke gjorde som de burde ha gjort i sin tid, og det andre var det som skjedde på barnehjemmene av overgrep. Og det var egentlig godt og veldig vondt å skrive dette for jeg måtte ta ett ufrivillig dykk i min egen dritt… som da jeg fikk ett brev tilbake om at jeg måtte utdype .. detaljert… hvordan jeg hadde blitt seksuelt overgrepet av den ene fosterfaren. Ps Jeg ble trodd til slutt.

Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte søke på uføretrygd igjen for de syns at jeg sikkert kunne komme meg ut i jobb igjen og jeg skulle få oppfølging. (Ja da var det gått 10 år) Da var jeg så sliten at jeg sa at de måtte finne meg en jobb, og i mens fikk jeg AAP, og etter ett år med det så søkte jeg atter en gang, og var ganske oppløfta denne gangen for jeg syns det var på tide at jeg skulle få fred.. men jeg fikk avslag igjen, for de syns at jeg skulle begynne i terapi. (Noen ganger er det lurt å lese papirer i en sak også) Men jeg hadde gått i terapi nesten hele livet mitt.. for å overleve og for å klare å jobbe… klarte ikke mer…. nå var jeg nesten helt ferdig…

Så skjønte den flotte nav-dama at nå måtte jeg få ordenltig hjelp til å få søkt ordentlig.. for å bli hørt… og hun sendte meg til en av norges beste psyiater, og han brukte 45 minutter og sa at nå skulle jeg få fred. Han SÅ meg, han HØRTE meg, han LESTE alt jeg hadde skrevet kronologisk om livet mitt, og han TRODDE på meg, og dette skjedde i fjor sommer.

I desember fikk jeg beskjed om at jeg var innvilget uføretrygd 100% fra 1.1.12 og siden dette har jeg gått litt i min egen boble, har ikke helt skjønt at jeg ikke skal behøve å kjempe mer, jeg skal fortsette å LÆRE mer av livet, men jeg skal slippe denne store og lange kampen.

Det eneste psykopater, menn og kvinner i livet mitt , Nav, osv IKKE har fått tatt fra meg er KREATIVITETEN min. Jeg blir 50 år i år, og jeg føler at dette året er mitt år for å si det sånn:) Jeg har OVERLEVD i 50 år, og nå skal jeg øve meg enda mer på Å LEVE selv om je gikke helt vet hvordan jeg skal gjøre det, men jeg lærer så lenge jeg lever:)Sorgprosessen håper jeg blir kort, og at jeg kan begynne å TØRRE Å LEVE .

Ha en fin kveld:)

DU ER IKKE KNEKT FØR DU IKKE GREIER Å REISE DEG IGJEN:)

Tilhørighet (17.2.12)

Jeg har alltid følt meg utenfor i forhold til mennesker og grupper rundt meg, Rotløshet og en sterk følelse av å ikke ha tilhørighet eller at jeg hadde noe likt med andre mennesker. Barndommen var preget av at jeg måtte bli voksen i veldig tidlig alder, da vår mor ikke klarte å ta vare på oss, så tok jeg på meg morsrollen, og jeg var tross alt ett barn, så jeg lærte meg aldri å leke, jeg lærte å ta vare på andre, sette meg selv til side og være der eller please andre på en eller annen måte.

Jeg var heldig når vi kom til fosterhjem nr 2 denne gang til Løten i hedmark, da var far i huset glad i naturen og dyr, og jeg kunne endelig finne ett rom for meg selv.. i naturen. Fosterhjem 1 var på en bondegård, og der ble dyrene min redning, det var de jeg kunne fortelle alle mine sorte hemmeligheter til, uten at jeg måtte være redd.

Men altså fosterfar i hjem nr 2 tok meg med ut i naturen, og han fortalte meg at når jeg gikk i skogen så var det viktig å være helt stille, så vi ikke skremte dyrene…. og dette kan man kanskje si var mitt første møte med meditasjon? Vi gikk inn i skogen.. stille, lyttet, og om vinteren gikk vi på ski inn i skogen, han tente bål, lagde kaffe på kaffelars, og jeg satt og trakk til meg lukta fra trærne han hugdeog sagde ned. Han lærte meg verdien i naturen, og det er jeg evig takknemlig for.) Fostermor her gav meg en heklenål når jeg var 9 år, og hun lærte meg å hekle luftmasker og staver, og jeg husker godt jeg satt på rommet og heklet lange frynser for å lage gardin og jeg heklet vesker osv… så sånn startet min kreative verden:)

Så naturen og det kreative ble mine fristeder. Av det positive slaget for å si det sånn.

Gjennom hele barndom og ungdom ble jeg utsatt for overgrep og omsorgsvikt av ulike og alle slag, noe som gjorde at jeg trodde at jeg var helt alene om å føle det jeg følte så jeg fant aldri noen tilhørighet til andre  mennesker, og i ungdomsårene når jeg var sammen med andre mennesker så var det nesten alltid alkohol i bildet.

Det har vært menn ut og inn av livet mitt, men jeg er så ødelagt av livet at jeg har aldri klart å holde på noe forhold når det blir for nært, da lager jeg situasjoner der jeg får bekrefta hvor elendig jeg er og jeg får enda mer næring til akkurat den følelsen.

Så jeg har aldri følt noen som helst tilhørighet til noen eller noe, annet enn at jeg har trodd at jeg har hatt det fordi jeg har vært redd for å være alene. Og alene skulle jeg bli, noe som bekrefter at det man frykter tiltrekker man seg.

Når min siste store kjærlighet(ja jeg tror at man kan ha flere store kjærligheter gjennom livet) sa at vi ikke fikk forholdet til lengre, så gav jeg på en måte opp. Jeg hadde satset alt på ham, vi kjøpte hus, hadde fugl, katt og hund, og jeg hadde sønnen min. Når dette gikk mot slutten så klarte katten å spise opp fuglen min, katten ble angrepet av en grevling så livet sto ikke til å reddes, og hunden måtte han ta med seg for jeg skulle ut på leiemarkedet og det var håpløst å finne noe der jeg fikk lov til å ha hund. Så du kan trygt si at jeg sto på bar bakke, og flyttet itl ett bittelite hus jeg fikk leie, der det ikke var lov til å ha dyr inne. Når jeg hadde bodd der ett par år, så fikk jeg tilbud om å leie ett annet sted der jeg kunne ha hund, og akkurat på denne tiden fikk jeg en erstatning som gjorde at jeg kunne kjøpe Leo, og siden det så har det gått oppover.

Igjen er det dette med at naturen og dyra har jeg en naturlig tilhørighet til.. og etter at jeg flyttet hit hvor jeg nå bor hvor jeg kan få lov til å gjøre akkurat det som passer meg, så har jeg etter 4 år i huset begynt å få en slags tilhørighet til huset også, og det er en rar følelse etter å ha flyttet 42 ganger så er det ikke lett å tro på at jeg får bli boendes, men jeg begynner å tro og bli trygg på det her. Også har jeg Leo, og vi går turer i naturen hver dag, og jeg er fortsatt kreativ, så dette er min lille verden og jeg begynner jammen å finne en itlhørighet til meg selv også.. og de ter jo på tide nå som jeg blir 50 år ung i år.

I fjor var jeg så tøff og så heldig at jeg fikk jobbe sammen en liten periode.. med en av nesoddens største keramiker-kunstner… også var det en dag som hun snakket om «oss kunstnere» som hun sa» og så på meg, og jeg fikk en murstein inni meg som bare la seg på plass, og jeg var på noe vis kommet hjem inni meg. Og jeg fant tilhørighetsføelsen, selv om jeg ikke alltid tror på det, så ligger det der og gir meg en god og positiv følelse på at det er bruk for meg på denne jord enda:)

Også må jeg få si at tilhørighetsfølelsen har jeg også fått i forhold til flere av mine facebookvenner, og dere vet hvem dere er, fordi det ikke er noen ovenfra og ned-holdning til meg.

UTEN VIN OG BRØD LIDER KJÆRLIGHETEN NØD (gresk ordtak:)

Image

16.2.12 En ny dag med nye muligheter:)

I dag startet jeg dagen med kaffe som vanlig, dusj og en tur til dyrlegen med Leo for han trengte å klippe en negl.. den neglen som sitter høyerer opp på benet, for de er så vanskelige å klippe, og for den ene neglen kosta det 243,- jaggu dyr negl, så da sa jeg hun kunne klippe de andre også, for det var samme prisen:)

Når vi var ferdig der så ruslet vi innom butikken og gikk hjem, som tok oss nesten en time, men det var godt i sola, varmt og bråddene var på plass på skoa:) Så bestemte jeg meg for at jeg skulle rydde og vaske kjøkkenet, men ble brått avbrutt av en tanke på at jeg skulle ta bilder av det siste armbåndet jeg har laget, og litt bedre bilder av noen andre , og mens jeg holdt på med det så fikk jeg brått en ide på ett smykke som jeg også bare måtte begynne med, ja som du skjønner så står kjøkkenet akkurat slik som det var før.. sånn er det når det kreative får blomstre fritt, for kjøkkenet går ikke sin vei, men ideene kan blafre videre om jeg ikke fanger det når det dukker opp innimellom:)

Jeg bestemte meg for to uker siden at jeg skulle trappe ned på antidepressiva fra to tabletter til 1/12 pr dag, og dette må jeg gjøre med forsiktighet, så jeg føler og blir bevisst på hva som skjer i meg og foreløbig kjenner jeg at det er litt mer opp og ned i meg, men ikke mer enn at jeg skal klare det, så nå er det gått to uker og det begynner å stabilisere seg så da får vi se hvordan det blir fremover.) Jeg hadde en helt vannvittig drøm i natt men det skal jeg fortelle om mer i morgen:)

DU ER GOD NOK 🙂

BildeBildeBilde

Bilde

 

Noen armbånd :)

Vil bare legge ut noen bilder av de siste sembåndene jeg har laget, og om det er interesse så kan jeg ta bilder neste gang jeg skal lage ett, og forklare litt ved siden av og legge ut her???


I dag har jeg gått tur to ganger med Leo men nå som sola og våren kommer med alle sine vakre tegn så blir det mer turer fremover, og det tror jeg at kroppen min syns er ok også.. hehe
Det blir nok litt svada jeg blogger om i begynnelsen inntil jeg finner frem ord på det jeg har i hue mitt, men plutselig får jeg det til 🙂
GUD GI MEG SINNSRO TIL Å GODTA DET JEG IKKE KAN FORANDRE,
MOT TIL Å FORANDRE DET JEG KAN,
VISDOMMEN TIL Å SE FORSKJELLEN

Hello world!

Welcome to WordPress.com. After you read this, you should delete and write your own post, with a new title above. Or hit Add New on the left (of the admin dashboard) to start a fresh post.

Here are some suggestions for your first post.

  1. You can find new ideas for what to blog about by reading the Daily Post.
  2. Add PressThis to your browser. It creates a new blog post for you about any interesting  page you read on the web.
  3. Make some changes to this page, and then hit preview on the right. You can always preview any post or edit it before you share it to the world.