Sånn er det i livet mitt i dag….:)

Noen ganger blir jeg rimelig oppgitt over meg selv, før jeg husker på alt jeg egentlig får til…. Det er mange som vet at jeg drikker for mye om kveldene for å unngå disse vooldsomme marerittene, og i perioder så tar jeg meg sammen, klarer å stå i smerten dagen derpå ved å leve i energiene fra nattens mareritt, og det er da jeg har såkalte H-dager. Eller Hvite dager som man sier, som betyr at da drikker jeg ingenting.. og lar marerittene komme som de kommer.

Jeg kaller det friminutt de kveldene jeg drikker, (nok en unnskyldning …) og jeg er god på å finne unnskyldninger, men har også innsett hvor jeg står i verden i forhold til meg selv. Som jeg sa til legen min: Jeg er alkis om natta og kunstner om dagen..:) Noen dager ere jeg fortvila over dette, og andre dager aksepterer jeg det fullt ut… sjekker verdier i kroppen jevnlig og har en åpen dialog med legen om dette. Nå har hun og meg funnet frem til en slags avtale for at jeg ikke skal gape over for mye av gangen, nemlig at jeg skal ha den ene uka med 3 kvelder hvite og neste uke skal jeg ha 2 kvelder hvite…. for å passe på kroppen min litt mer, også fordi når jeg blir litt fortvila så skal jeg plutselig slutte med absolutt alt… og det er «flinkpikesyndromet» som slår til…. og det nytter ikke i lengden for meg.

Jeg vet fra før at jeg trenger å skrive og å få satt ord på følelsene mine, så dette jeg skriver her er for at jeg skal begynne ett sted, og i dag har jeg fått til å dusje, gått tur med Leo, laget litt perlerier, og jeg har hatt to kvelder hvite etterhverandre, så kanskje det blir ett glass vin i kveld:) Ha en fin dag videre 🙂

Reklame

DRØMMENS MANGE ANSIKTER

Våknet og gråt i dag etter ett utrolig tøft mareritt i natt.  Det er litt slitsomt å leve i to verdener som jeg føler at jeg gjør. Dene ene verden er den jeg lever i våken tilstand, og den andre er den jeg lever om natten. Jeg har alltid drømt om en borg, en stor, mørk og dyster borg. (En drømmetyder mente en gang at det var fra druidenes tid) Denne borgen har alle årstider, en på hver side, den har en skole/sfo ,  den har en høy blokk hvor jeg såkalt har den øverste leiligheten, og noen ganger er trappa opp dit stengt, og Danskebåten ligger rett ved en kai på sommersiden. Danskebåten er det stedet jeg oftest går meg bort, sommersiden er det stedet jeg oftest må løpe fra folk og der har jeg også lært meg å fly, selv om det skjer at jeg ikke helt får det til. Vintersiden ser ut som en slalombakke hvor jeg ofte må enten gå i, eller ake i .. for å komme unna folk.. og havner da ofte i skogen, og nedenfor den skogen så er det en vei hvor jeg alltid må passe meg for bøndene som har gårder der.

De som kjenner meg vet jo at dette er fragmenter eller billedligjøring av det livet jeg har levet i mine 50 år her, men som sagt denne borgen har jeg i hele livet mitt hatt med meg, og det er som regel mareritt når jeg er der, jeg husker også mitt første mareritt derfra…..

Men i dag/natt drømte jeg at det var en jeg trodde var min venn som gikk tur med meg, også hadde jeg Leo i en barnevogn (av alle ting hehe) for han og meg skulle til ham, men så så han skolen /sfo, og dermed tok han tak i hele barnevognen og løp avgårde, og jeg så at han forsvant, og jeg hadde sirup i beina.. de ville ikke være med meg… så jeg gråt og gikk/løp det beste jeg kunne, og plutselig var jeg ved den høye blokka og han stakk inn der, og stengte døra så jeg ikke kom inn, og barnevognen var innenfor og jeg ble helt fortvila… men plutselig fikk jeg tilbake ut av intet min mobil, og noen andre ting… alt var helt betydningsløst   inntil jeg fikk tilbake barenvognen… og da forta jeg meg vekk, så jeg plutselig var ved danskebåten, og der satte jeg meg ned på en krakk og trodde at jeg kunne puste ut litt, men da kom denne vennen løpende igjen og skulle ha igjen den narkotikaen han hadde gjemt i sminkepungen min, og han så så skummel ut at jeg sa han bare fikk ta alt, bare jeg fikk beholde leo.

Og det gjorde jeg…. så jeg og Leo gikk oppover veien for å skulle gå hjem, da kom plutselig ei jeg kjenner som sa at hun skulle ha den narkotikaen han andre hadde, ellers ville hun drepe oss, og plutselig så ble barnevognen jeg hadde til en bil, og hun satte seg som sjåfør og kasta meg inni… og hun kjørte som ett svin, og jeg ble så redd, men visste at jeg måtte beskytte Leo så jeg sparket ut så hardt jeg kunne….. for å treffe henne i ansiktet der hun satt….. og da våknet jeg av at jeg sparket hardt ut i været her i senga og jeg skrek så høyt at Leo skvatt av lyden.

FORTVILA OG REDD

Da gråt jeg mine såre tårer og var helt sjelven, men av alle ting så kom sønnen innom for en liten kaffe før han skulle på jobb, så da kom jeg meg opp, tørket tårene og drukket kaffe med min vakre sønn.

Så nå som jeg også har fått skrivi det ned , fått det bittelitt på avstand, så skal jeg ut på tur med Leo, og gjøre ferdig ett smykke jeg holder på med… for når jeg holder på med mine vakre perler… etter å ha vært ute i det frie… ja da kjenner jeg gleden over å skape, og nattens energier forsvinner<3

Ha en fin dag videre alle sammen 🙂

Sterk som en løvetann ?:)

Meningsløshetens skygge legger seg over hodet mitt… går på autopilot…. kjenner meg sliten av å leve livet i frykt.

Frykt for det meste, angst, sosial angst, nærhet, besøk i huset, gå på besøk, frykt for natten, frykt for tårene, frykt for å leve.

Noen ganger klarer jeg å gi litt slipp på en del av frykten, så jeg får kjenne små øyeblikk av det å leve.

Noen ganger husker jeg på å gå barbeint i gresset, lukte på blomstene, glede meg over en sommerfugl som flyr forbi, og kontrasten blir desto større når meningsløsheten og likegyldighetens slør dekker øya og tankene mine.

Det meste må planlegges før jeg gjør det, og jeg må alltid vite at jeg har en retrettmulighet. I møte med mennesker og i møte med det konkrete livet — det praktsike. Noen ganger er det å reise på butikken min største utfordring.

Jeg er sterk, som en løvetann, fordi jeg tør å kjenne på mine svakheter og redsler, og innimellom blomstrer jeg opp nesten uten grunn.

Min største frykt er når likegyldighets-følelsen kommer over meg… DET er det mest slitsomme men også det mest befriende å føle ….. inntil frykten for å dø blir sterkere enn likegyldigheten.

Jeg har forsterkende affirmasjoner skrevet på lapper som jeg har hengt over hele huset, men det tar sin tid å erstatte de negative inntrykk og tanker man har fått igjennom tiden  til å snu det til det positive.

Tenk positivt sier man.. jada jeg gjør så godt jeg kan, snur verden opp ned og later som om det er helt greit og såkalt normalt for meg å leve i frykten, prøver hele tiden med å finne lærdommen i mine erfaringer, prøver hele tiden å finne det positive i det nagative, men innimellom.. som i dag … så kom fryktens og angstens mørkeste sky innover i hue, og jeg sitter rett opp og ned og skjønner ikke i det hele tatt vitsen med noe som helst.

Så må jeg ut med Leo og da kommer jeg meg ut i naturen, og da får jeg rista litt av meg, også får jeg skrevet noen ord om dette som nå, så da får jeg rista enda litt mer av meg, finner frem perlene eller malingen, ja da kjenner jeg at det er godt å leve tross alt, så da tar jeg meg ett glass vin, slapper av, og i morgen er en ny dag:)

Drømmer , mareritt, verkstøy .

Jeg har mareritt nesten hver eneste natt, noen ganger klarer jeg å riste dem av meg på morgenen, andre ganger henger drømmene igjen utover dagen, og det eneste som hjelper da er å skrive det ned. De gangene jeg har mulighet for å ta meg ett glass vin på kvelden så har jeg veldig sjeldent mareritt. Alle mine drømmer foregår i en borg, noe en drømme-ekspert sa var fra druidenes tid, hvor jeg da var blitt innesperret i denne borgen, men nå er jeg ikke alltid innesperret inni borgen, men alt foregår rundt eller i denne borgen.

Denne borgen har flere elementer fra vår tid nå, fra ulike plasser jeg har bodd, ulike hendelser jeg har opplevet, som kommer igjen og igjen.

Jeg har det også sånn at jeg kan våkne om natta midt i ett mareritt, står opp, tar en røyk, drikker litt vann, ser på tv osv… alt for å slippe tak i  tanken og energiene fra drømmen, også legger jeg meg ned igjen og dermed drømmer jeg rett og slett bare videre på det samme mareritt eller drømm om det ikke er så heavy mareritt.

Jeg har drømt om denne borgen i hele mitt liv, starta når jeg kom i det siste fosterhjemmet, og jeg husker drømmen veldig tydelig, for da drømte jeg at det var en heks fra Donald-bladet som skulle ta meg, og hun løp etter meg, og jeg løp og jeg løp(jeg var 9 år ) men så kom jeg til å se meg over skuldra og den jeg fikk se da var min egen mor som kom etter meg, for hun var blitt til ei heks som var ond.

I drømmene bearbeider jeg tydeligvis mye, og en annen drøm jeg hadde på den tiden var at jeg var blitt stengt inne på en stor gård hvor husene dannet en firkant med små åpninger i midten, og inni her var det fosterfar nr 1 og meg, og han løp etter meg for å ta meg. og jeg løp og løp her også, også fant jeg på noe veldig lurt syntes jeg.. og det var å løpe som en mann , altså å ta veeeldig lange steg fremover, for da kunne jeg nesten letta fra bakken, men ikke helt, men da klarte jeg å være ett lite skritt foran ham hele tiden. (Realiteten var at det året jeg(vi ) bodde der så utsatte han meg for masse seksuelle overgrep som jeg ikke kom meg vekk fra samme hva jaeg gjorde)

Noen ganger føler jeg at jeg lever ett totalt todelt liv, ett lit på dagen, og ett liv på natta, og når disse to livene går inn i hverandre og jeg ikke helt klarer å riste av meg nettenes energi på dagtid, ja da er det jeg tar meg ett glass vin(en flaske) på kvelden, og jeg får ett pusterom og kan begynne på nytt igjen dagen etter.

Dette er ett av mine små verktøy jeg bruker for å kunne klare å finne det gode i livet, finne gleden i naturen, finne gleden ved å være sammen med dyr og folk, finne gleden ved de små ord i hverdagen, for igjen å kunne gi gleden videre i mine små kunstneriske utfoldelser:) Ha en fin dag med mange små gleder<3

Lisa Williams show 10.3.12

Søstrene sisters var på Lisa Williams show i går, og det var utrolig koselig og moro:) Tusen takk Monica Nyhus og jeanette Nyhus for en herlig dag og kveld:) Fint bilde ble det av oss også og jammen fikk jeg med noen orber rundt Lisa Williams ❤

 

 

Sånn lager jeg kjetting-smykkene mine:)

Her har jeg to stk deler av kjetting som man kan kalle for liggende, dvs at de vrir seg ikke, og jeg syr dem sammen med diverse ulike tråder, alt ettersom hva jeg vil ha av effekt, og jeg syr med en liten knute mellom hver løkke:) Deretter syr jeg sammen to og to like lengder for deretter å sy dem sammen til slutt, når alt er sydd sammen så hekler jeg rundt alt sammen, bruker en mindre heklenål på den delen jeg vil ha nærmest halsen, og en tykkere heklenål på alt som skal henge rundt, for å få det til å ligge veldig godt på halsen naturlig:)  Deretter setter jeg på de anheng osv jeg vil ha på:)

 

 

Så

Kort innpå:)

Kort innpå:) Sønnen syk, og det er deilig å kunne få lov å være litt hønemor en liten stund, så det eneste jeg gjør for tiden da er å hekle, denne gangen en lue itl meg selv, skal lage en med flipper og flipp foran som jeg syr opp, ja får se hvordan det blir etterhvert.. hehe

Innimellom i livet så må det ryddes, og jeg har nå brukt masse energi på ei som har brukt opp energien min ved å trigge samvittigheten min om jeg ikke har latt henne komme helt innpå meg, også skjønte jeg det ikke helt før jeg selv var totalt tappa, så nå bygger jeg meg selv opp igjen, og gir slipp på hennes negative energi , og ber om hjelp til å gi slipp på det, for det er rare greier dette med at det negative er vanskeligere å gi slipp på enn det gode, men jeg har vært ute en vinternatt før så jeg skal nok klare dette også, for nå ser jeg hvilke krefter og spill jeg har vært utsatt for.

Ha en fin dag videre og dette er det siste ferdige smykket jeg har laget som jeg kaller YNDIG : 🙂

Om du leter etter feil, ikke bruk kikkert, bruk speil:)

I dag er det 16 dager siden jeg droppet en halv lykkepille, så nå er det 1 1/2 pr dag, og merker allerede litt på at jeg blir mer følsom, går fortere opp og ned følelsesmessig, men jeg skal gi det en sjanse i to uker til så kanskje det stabiliseres litt mer ihvertfall:) Har brukt antidepressiva i mange år, av og på, men nå har jeg brukt dem i mange år i strekk. Jeg tenker at jeg vil prøve å bli sunnere … om ett års tid… her tar vi babysteps på alle forandringer, ellers ramler jeg rett i kjelleren, og det er en plass jeg ikke har lyst til å besøke igjen nei 🙂

I dag har jeg vært såå svimmel, like svimmel som i går, så alt jeg gjør jeg i skilpaddefart, men blir bittelitt bedre på kvelden, så nå tar jeg meg ett glass vin eller mange.. det får jeg se hva kvelden bringer 🙂 I dag som i går feirer jeg at Mikael (Endless ) Nyhus har fått signa en kontrakt med ett stort plateselskap:) Det er alltid noe å feire, sant?:) Stolt mamma ja ❤

Det er godt jeg har en liten hund som ikke MÅ ha lange turer disse dagene som jeg er så svimmel, det verste er at jeg blir redd for å svime av, så jeg holder fast i tlf når jeg er ute og går, (som om det vil hjelpe om jeg svimer fort av.. hehe) Først tenkte jeg at jada nå kommer angst-anfallene på rekke og rad, for hjertet dunka og hue var som bomull, skalv og tenkte ikke helt klart, akkurat slik er de første signalene på angstanfallene mine når jeg får det… men det er tydeligvis såkalt kun svimmelhet, kvalme, og når jeg får roet redselen så er det egentlig greit å deale med:)

Har funnet på en måte å lage smykker på som jeg kaller for spindelvevsmykker som hovedgruppe, og det er såå morsomt å lage dem, så i dag har jeg sitti rett opp og ned …stille… og sydd ting jeg skal montere itl smykker i morgen:)

Så her er ett bilde av det, og ett bilde av meg (litt dypt nede i vinglasset i går kveld) med det tyrkise smykkesettet jeg lagde ferdig i går.)

HVIS DU LETER ETTER FEIL HOS MENNESKE, IKKE BRUK KIKKERT, MEN BRUK SPEIL<3(Ordtak)

 

http://www.facebook.com/groups/AnnHelensdesign/

http://epla.no/shops/annhelensdesign/

 

Hvorfor skal jeg blogge og hvorfor må jeg være så stygt ærlig?

Jeg skrev i går at jeg vil blogge litt hver dag, så jeg får skrive litt i dag også, og det som er så rart er at i hele dag så har jeg gått og tenkt på hva jeg skulle skrive om, og du kan tro jeg har hatt mange gode ideer, men de ble visst liggende utenfor her for akkurat nå er ddet borte:) Eller rettere sagt det er ikke borte men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal begynne, ett innlegg, for ideene har ingen åpningsfrase.

Jeg har tenkt på at kanskje jeg skal skrive om hvilke verktøy jeg har brult og bruker for å utvikle meg som menneske, sffirmasjoner osv….

Så tenker jeg at jeg skal skrive om avhengighetsproblematikken min, (er dritlei merkelapper som sier noe om at DU ER  ett eller annet) men så er jeg også ganske lei av å måtte «krige» med de som på død og liv skal fordømme eller sette seg på sin høye hest for å rage over andre.

Også tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om hva jeg faktsikt får til i hverdagen min, og ikke lagge noe vekt på alt jeg ikke får til…. alt jeg er takknemlig for , hva som gjør meg glad… osv..

Også vil jeg være dønn ærlig når jeg først skal blogge igjen, så kanskje bloggen skal hete: Dette er IKKE bloggen for de med sart mave og FORDOMMER :)?

Det er jo ganske pussig, for etter at jeg bestemt meg for å begynne å skrive igjen, så har det liksom bygd seg opp i meg, drømte masse i natt, og tankene har spunnet helt vilt i dag, så det er helt klart at det er noe som presser seg frem her hos meg, så egentlig er jeg spent på hva som kommer frem, for en ting jeg ikke kan gjøre .. det er å planlegge hva jeg skal skrive eller lage… kan planlegge ettt slags tema, men når jeg setter meg ned så har jeg ikke mulighet til å styre det som kommer ut av disse henda her:)

Så blir spørsmålet… Hvem skriver jeg for, hvorfor, og hvorfor må jeg være så stygt ærlig????

Hvem skal jeg ta hensyn til, hvorfor, og hva har jeg å miste på min vei, og hva er målet mitt med å skrive ?:)

Mange tanker men det eneste jeg vet er at når jeg først begynner å skrive(det er også en egen energi) så må jeg skrive til energien er transformert seg til de ordene det skal og til det rett og slett er ferdig. For mange år siden blogget jeg myyye  i to/tre år, det begynte med VGB og deretter på WordPress så her er jeg igjen, jeg er ett periodemenneske, ingenting med måte, og alt det gode er deilig for meg:)

Så om jeg ikke får til å skrive en dag så vil jeg poste ett bilde ihvertfall, for da har jeg ihvertfall klart DET 🙂

BLOMSTENS VEV kaller jeg dette smykkesettet:

LIVETS VEV kaller jeg det siste smykkesettet jeg har laget:)

Sånn ser det ut mens jeg lager spindelvev-smykkene mine: Lager rundingen først for deretter å montere det sammen, og dette er morro selv om disse tar veldig lang tid å lage:) Ha en fin kveld ❤